showlandix
BloggMetode

Verktøyene vi bruker når kameraene skal plasseres i studioet

Henrik Solberg

5 min lesetid

Henrik viser hvilke enkle hjelpemidler som avgjør om kameravinklene og siktlinjene fungerer: målebånd, teip på gulvet, skisser og en kort prøveopptaksrunde med stand-in.

Verktøyene vi bruker når kameraene skal plasseres i studioet

Målebånd og teip før noe annet

Når vi skal plassere kameraer i et rom, begynner vi nesten alltid med et målebånd og en rull maskeringsteip. Det høres lite ut, men det er det som skiller en plan som bare ser riktig ut på papiret fra en plan som holder når folk faktisk sitter i stolene. Du måler rommet, markerer hvor stolene skal stå, og legger teipkryss der kameraene tenkes plassert.

Teipen gjør at alle i rommet ser den samme planen. Når kollegaer går inn og sier at kameraet ser ut til å stå for nær, kan du flytte krysset ti centimeter og spørre om det er bedre. En slik samtale blir mye mer konkret enn en diskusjon rundt en tegning, og den tar sjelden mer enn en halv time.

I kurset lar vi deltakerne gjøre dette i et ekte rom første dag, slik at de lærer å stole på det de ser med egne øyne.

  • Målebånd, minst fem meter
  • Maskeringsteip i to farger
  • Blyant og ruteark til skisser

Siktlinjer vises best med en snor

En siktlinje er den rette linjen mellom kameraet og det som skal være i bildet. For å se den tydelig bruker vi en tynn snor eller et laserpek, og strekker den fra kameraposisjonen til ansiktet til den som sitter. Hvis noe står i veien for snoren, står det også i veien for bildet.

Metoden avslører ofte ting man ellers overser: en plante som dekker halve skulderen til gjesten, en lampe som kommer i bildekanten, eller en kollega som må gå gjennom linjen for å nå døren. Det er langt billigere å flytte en plante i planleggingsfasen enn å oppdage den etter første opptak.

Snoren hjelper også med å forstå blikkretninger. Når to personer snakker sammen, bør blikket peke litt forbi kameraet, ikke rett inn i det, og linjene mellom stolene viser hvor mye vinkel som trengs.

Stand-in i stedet for gjetting

Det mest nyttige verktøyet er en kollega som stiller seg inn i settet. Vi ber vedkommende sitte i den stolen gjesten skal bruke, og ser på monitoren hva kameraet faktisk ser. Det tar få minutter, og det forteller mer enn mange tegninger.

Bruk gjerne to stand-ins med ulik høyde. En høy og en lav person viser raskt om kameraet er satt for høyt eller for lavt, og om bildeutsnittet tåler variasjon. Mange bedrifter planlegger for gjennomsnittet og oppdager først på opptaksdagen at gjesten er en hel hode høyere.

Vi anbefaler at du tar et stillbilde av hver variant og legger dem ved siden av hverandre. Da blir det lett å velge, og beslutningen kan forklares til de som ikke var til stede.

  • Test med både høy og lav person
  • Ta stillbilde av hver variant
  • Noter kameraets høyde og avstand

Skisser i målestokk og enkle markører

Etter at du har målt og testet, tegner du en enkel plan i målestokk, gjerne en til tretti på rutepapir. Hver stol, hvert kamera og hver lyskilde får en liten markering. Vi bruker fargede blyanter: én farge for kameraer, én for personer, én for ting som ikke skal i bildet.

Planen blir et arbeidsdokument som du kan ta med deg tilbake til kontoret og vise til de som skal bruke rommet. Når noen senere lurer på hvorfor kameraet står der det står, har du svaret på ett ark.

Vi anbefaler å skrive avstander rett på tegningen, målt i centimeter. Da kan hvem som helst bygge opp settet igjen etter at rommet har vært brukt til noe annet.

Hva vi ikke trenger av dyrt utstyr

Mange tror at god kameraplanlegging krever spesialprogramvare eller dyr måleutstyr. Det gjør det ikke. Et vanlig målebånd, teip, en snor og en mobil som kan ta bilder dekker det aller meste i et vanlig kontorrom.

Det viktigste er tålmodighet og vilje til å flytte ting flere ganger. Vi ser ofte at deltakere finner den beste plasseringen først på tredje forsøk, etter at de har akseptert at første idé ikke var den rette.

Dyrt utstyr kan komme senere, når du vet nøyaktig hva rommet trenger. Å kjøpe før du har planlagt er den vanligste og dyreste feilen vi møter.

  • Mobil med kamera til testbilder
  • Stativ du allerede har
  • Notatbok for målinger

Slik tar du metodene med hjem

På kurset øver du på alt dette i små grupper, og du går hjem med en egen plan for ditt eget rom. Vi går gjennom hvert trinn sammen: måle, teipe, strekke snor, teste med stand-in og tegne. Rekkefølgen er viktig, for hvert trinn bygger på det forrige.

Etterpå kan du gjenta samme prosess når rommet endres, eller når en ny type samtale skal filmes. Metoden er den samme enten det gjelder et intervju mellom to stoler eller en panelsamtale med fire deltakere.

Har du et rom du vurderer å bruke, kan du begynne allerede nå med teip og målebånd. Det koster nesten ingenting, og du lærer mer av en time i rommet enn av en uke med planlegging ved skrivebordet.

Gode kameravinkler kommer sjelden av dyrt utstyr, men av enkle verktøy brukt i riktig rekkefølge: målebånd, teip, snor, stand-in og en tegning du kan stole på. Når du har målt og testet i selve rommet, vet du hva som fungerer, og du slipper overraskelser på opptaksdagen. Begynn smått, flytt ting flere ganger, og skriv ned det du lærer underveis.