Absorbenter, tepper og mikrofonplassering: verktøyene vi bruker mot etterklang

Før vi tar frem noe materiale, går vi gjennom rommet og klapper hendene. Hører du en hale av lyd som henger igjen, har rommet etterklang. Det er den vi skal temme, ikke fjerne all lyd. Et helt dødt rom føles uvirkelig for den som snakker, og det blir tungt å lytte til i lengden.

Metoden er enkel og krever ingen måleutstyr. Du stiller deg der programlederen skal sitte, klapper, og lytter mot vegger, tak og vinduer. Deretter gjør du det samme der mikrofonen skal stå. Forskjellen mellom de to stedene sier ofte mer enn noen tall. I kurset bruker vi denne øvelsen i første time, fordi den lærer ørene å finne problemet før lommeboken kommer fram.

• Klapp og lytt etter haler av lyd
• Test både ved taleren og ved mikrofonen
• Noter hvilke flater som kaster lyden tilbake

Akustikkplater av mineralull eller tett skum tar opp lydenergi i mellom- og høyfrekvensene, der stemmen ligger. De er det mest brukte verktøyet i kontorstudioer, og de fungerer best når de dekker de flatene lyden treffer først. Det vil si veggen bak mikrofonen og sideveggene nær taleren.

Tykkelsen betyr mer enn antall. En plate på fem centimeter gjør langt mer enn tre tynne. Vi anbefaler å starte med få og flytte dem rundt før noe skrus fast. Absorbenter tar derimot lite av bassen, så de løser ikke dur fra ventilasjon eller trafikk. Her trengs tettere vinduer og dører, og det sier vi ærlig til deltakerne.

• Tykkere plater virker bedre enn flere tynne
• Plasser dem der lyden treffer først
• Flytt dem rundt før du fester dem

Mye kan gjøres med det som allerede finnes. Et tykt teppe på gulvet under og foran taleren fjerner refleksjonen fra hard flate. Tunge gardiner foran et vindu demper både lyd og lysrefleks. En bokhylle fylt med bøker i ulik størrelse sprer lyden og fungerer som en rimelig diffusor.

I kontorlandskap ser vi ofte at rommet har glass, betong og linoleum, og da gir selv et ullteppe merkbar forskjell. Vi viser hvordan du kan rigge dette slik at det ser ut som en bevisst del av settet, ikke som et nødtiltak. Det passer inn i bakgrunnsvalget og holder kostnadene nede for bedrifter som ikke vil bygge fast.

• Teppe under og foran taleren
• Tunge gardiner foran vinduer
• Bokhyller med varierte bøker som diffusor

Den billigste akustikkbehandlingen er avstand. Jo nærmere munnen mikrofonen står, desto mer av stemmen og mindre av rommet får du med. En mikrofon fem til femten centimeter fra munnen, litt til siden for å unngå pustelyd, gir ofte renere opptak enn dyre plater i et dårlig oppsett.

Retningsvirkning spiller inn. En mikrofon med nyrekarakteristikk tar mest fra foran, så vi peker den bort fra hard vegg og mot en absorbent. Legg merke til at samme mikrofon kan låte helt forskjellig to meter fra hverandre i samme rom. Vi lar deltakerne ta opp korte prøver på flere steder og høre dem etter hverandre med hodetelefoner.

• Fem til femten centimeter fra munnen
• Pek mikrofonen bort fra harde flater
• Ta prøveopptak på flere steder

Vi jobber alltid i samme rekkefølge, fordi hvert trinn gjør neste lettere å bedømme. Først flytter du mikrofonen nærmere. Så legger du tepper og trekker for gardiner. Deretter setter du opp absorbenter midlertidig og lytter på nytt. Først til slutt fester du noe permanent, og da vet du hvor.

Denne rekkefølgen sparer bedrifter for kjøp de ikke trengte. Flere deltakere har oppdaget at to plater og et teppe var nok, mens planlagte åtte plater ble stående ubrukt. Metoden er konseptplanlegging for et eksisterende rom, ikke en akustisk beregning, og vi sier tydelig hvor grensen går mot en spesialist.

• Mikrofon først, så tepper og gardiner
• Midlertidig oppsett før noe festes
• Kjøp minst mulig, lytt mest mulig