Intervjuplan eller panelplan: hvilken eksempeltegning passer rommet ditt best?
Henrik Solberg
5 min lesetid
Vi sammenligner eksempelplanen for intervju med eksempelplanen for panelsamtale, ser på plass, kameraer og kabler, og gir en anbefaling for deg som har ett rom og begrenset tid.

To tegninger, to ulike behov
I kurset arbeider vi med to merkede eksempeltegninger: en for intervju med programleder og én gjest, og en for panelsamtale med flere stoler på rad eller i halvsirkel. De ser nesten like ut på papiret, men de løser ulike problemer. Intervjuplanen handler om nærhet og blikkretning mellom to personer. Panelplanen handler om å få plass til alle i bildet uten at noen havner bak en annen.
Mange deltakere starter med å spørre hvilken som er best. Det finnes ikke ett svar uten å kjenne rommet. Derfor ber jeg alltid om tre mål før vi tegner: bredde, dybde og avstand fra vegg til døren. Med de tallene kan vi si ganske raskt hvilken plan som lar seg tilpasse uten store kompromisser.
I disse høstukene er det mange som planlegger studio før årets siste kampanjer og interne opptak. Da hjelper det å velge plan tidlig, slik at innkjøp av stoler, bakgrunn og kabler følger én retning og ikke to.
- Intervjuplan: to personer, to kameravinkler, kort avstand
- Panelplan: tre til fem personer, bredere bilde, mer lys
- Begge planer er eksempler du tilpasser eget rom
Intervjuplanen: det gode ved et lite rom
Intervjuplanen fungerer i rom helt ned mot fire ganger fem meter. Stolene står i en lett vinkel mot hverandre, ikke rett overfor, slik at samtalen ser naturlig ut og begge blikk går litt forbi kameraet. Ett hovedkamera og eventuelt ett nærbildekamera dekker det meste. Bakgrunnen kan være en enkelt vegg med hyller eller treverk.
Fordelen er at du får kontroll på lyset. Med nøkkellys, fyllys og et kantlys bak gjesten har du nok. Kabelrutene er korte, og strømkursen i rommet rekker ofte langt. Mange bedrifter bruker denne planen til kundehistorier, intern kommunikasjon og rekrutteringsfilmer.
Ulempen er at planen ikke tåler flere personer. Skal du ha med en tredje, må du enten bytte til panelplan eller bruke et bytteoppsett, og da mister du ofte den rolige følelsen som gjør intervjuet godt.
Panelplanen: når flere skal inn i bildet
Panelplanen krever mer av rommet. Du trenger gjerne seks meter i bredden, eller du må sette stolene i en svak bue slik at alle kommer innenfor kameraets bilde. Programlederen sitter ofte litt til siden, ikke midt i raden, så blikket når alle uten at hun må snu hele kroppen.
Her må du tenke på to kameraer som minimum: ett vidt som viser hele panelet, og ett som tar den som snakker. Siktlinjene må være frie, og stolene bør ha lik sittehøyde så ingen drukner. Lyset blir også mer krevende, fordi flere ansikter skal ha jevn belysning uten harde skygger på nabo.
Kabelføringen blir lengre, og mikrofonene flere. Magnus Berg pleier å minne deltakerne på at akustikken blir vanskeligere jo flere som snakker i samme rom, så plan for absorbenter bør komme samtidig med stolplasseringen.
- Minst to kameraer, gjerne tre
- Jevn sittehøyde og tydelig avstand mellom stolene
- Flere mikrofoner krever mer akustisk dempning
Slik sammenligner du dem i praksis
Ta et gulvmål og tegn begge planer i samme målestokk. Merk dører, vinduer og strømuttak. Legg deretter en gjennomsiktig kopi av hver plan oppå rommet og se hvor stolene og kameraene faktisk lander. Ofte avgjør ett enkelt hinder, som en søyle eller et vindu mot sør, hvilken plan som er realistisk.
Spør deretter deg selv hvor ofte du kommer til å bruke hver. Hvis åtte av ti opptak er to-personers samtaler, er det intervjuplanen som skal bygges inn i rommet. Panelet kan løses med et midlertidig oppsett på en dag i måneden, uten at du ofrer det daglige studioet.
Kostnad spiller også inn, selv om vi ikke her setter tall på det. Panelplanen trekker flere lys, flere kabler og flere stoler, og alt dette må lagres, flyttes og rigges. En fast intervjuplan kan stå ferdig og brukes av kolleger uten opplæring hver gang.
Vår anbefaling
For de fleste bedrifter som bygger sitt første studio anbefaler jeg intervjuplanen som fast oppsett. Den gir et rolig, gjenkjennelig bilde, passer i små rom og er lett å vedlikeholde. Du lærer raskere, gjør færre feil, og får en bakgrunn som kan bli selve merkevaren i videoene dine.
Panelplanen bør du velge som hovedoppsett bare hvis du jevnlig har tre eller flere deltakere, og hvis rommet har minst seks meter i bredden. Har du plassen, men ikke volumet, er et midlertidig panelkonsept fortsatt bedre enn å tvinge fire stoler inn i et rom som bare er laget for to.
I kurset går vi gjennom begge, og du tilpasser den som passer til eget rom. Resultatet er ikke et ferdig studio, men en tegning og en liste du kan bygge etter.
- Første studio: velg intervjuplanen
- Faste paneler og bredt rom: velg panelplanen
- Sjelden panel: bruk midlertidig oppsett
Velg planen etter rommet og etter hva du faktisk filmer mest, ikke etter hva som ser mest imponerende ut på tegningen. Intervjuplanen gir flest bedrifter et solid utgangspunkt, mens panelplanen gir mening når plassen og behovet er der. Ta med deg målene dine til kurset, så tegner vi begge og ser hva som holder.
Les også
Slik setter vi opp stoler og avstander før gjesten kommer
Et blikk bak kulissene: hvordan Ingrid Haugen faktisk plasserer programleder og gjest, fra målebånd og teip på gulvet til den første prøvesamtalen foran kamera.
Hvilket eksempelkart passer rommet vårt? Spørsmålet vi får oftest
Deltakere spør om de må velge mellom intervjuplan og panelplan, og om tegningene kan brukes i et rom som ikke ligner. Her er svarene vi gir i kurset, med eksempler fra pensum.