Kabelruter i studioet: slik tegner du dem før noe festes til gulvet

Når vi går inn i andre del av modulen om kabelføring og utstyrsplan, er det første deltakerne merker at tegningen tar lengre tid enn selve kablingen. Det er meningen. En kabel som ligger feil, merkes først når noen går forbi med en kaffekopp midt i en opptaksdag, og da er det for sent å tenke seg om.

Jeg underviser i lys og kamera, og lysstativene er ofte det som styrer hvor kablene må gå. Et nøkkellys trenger strøm på én side av rommet, kameraet trenger video til en monitor på den andre, og mikrofonen skal helst ikke dele trasé med en strømkabel. Alt dette kan du se på papiret før du har løftet en eneste kabel.

I kurset starter vi derfor med et rent gulvplan i målestokk. Stoler, kameraer, lysstativer og stikkontakter tegnes inn først. Kablene kommer sist, og de tegnes som linjer som må ta hensyn til alt annet på arket.

Vi tegner strøm, lyd og video i hver sin farge. Det høres banalt ut, men fargene avslører problemer som en enkel svart strek skjuler. Når en rød strømlinje krysser en blå lydlinje to ganger på vei over rommet, ser du med en gang at planen kan forbedres.

Hovedregelen vi arbeider med er at strøm og lyd krysser hverandre i rett vinkel og helst ikke går parallelt over lengre strekk. Videokabler er mer tilgivende, men har sin egen begrensning i lengde, så vi regner alltid med et par meter slakk ved kameraet slik at det kan flyttes uten at noe strammes.

Deltakerne får også en enkel symbolliste de kan bruke videre: stikkontakt, skjøteledning, lydboks, videoport og kabelbro. Samme symboler brukes i alle tegningene, slik at planen kan leses av en kollega som ikke var med på kurset.

• Rød strek for strøm, blå for lyd, grønn for video
• Krysse i rett vinkel, ikke gå parallelt
• Regne med slakk ved kameraet

En av øvelsene jeg liker best er å la deltakerne gå ruten på tegningen med blikket i gulvhøyde. Hvor kommer en gjest inn? Hvor går programlederen når hun reiser seg? Hvor står teknikeren når opptaket pågår? Hver av disse veiene tegnes som en stiplet linje, og der stiplet linje møter kabel, har vi et problem å løse.

Løsningene er som regel enkle. Flytt kabelen langs veggen, legg den under en kabelbro, eller snu stolen så strømmen kan hentes fra nærmeste kontakt. Gaffateip er det siste alternativet, ikke det første, fordi det etterlater rester og gjør seg dårlig i et rom som også brukes til andre ting.

Vi snakker også om hva som skjer ved opprigg og nedrigg. Et studio i et møterom skal ofte ryddes bort hver kveld, og da må kabelplanen tåle å tas ned og settes opp igjen på samme måte hver gang.

• Tegn gangveiene som stiplede linjer
• Flytt kabler langs vegg før du teiper
• Husk opprigg og nedrigg i delte rom

Den andre halvdelen av modulen handler om utstyrsplanen, altså listen som hører til tegningen. Hver gjenstand på gulvplanen får et nummer, og listen sier hva den trenger: strøm, lyd inn, video ut, eller bare en plass å stå. Det blir fort tydelig om du har nok stikkontakter, og om en skjøteledning egentlig er en nødløsning som har blitt permanent.

Vi går også gjennom hvordan du regner på belastning uten å bli elektriker. Du trenger ikke vite alt om strøm, men du bør kunne summere hva lysene og skjermene bruker og sammenligne med det kontakten og sikringen i rommet tåler. Ved tvil er svaret å spørre noen med rett kompetanse, og kurset gir ingen elektrikerautorisasjon.

Utstyrslisten fungerer også som huskeliste ved opptaksdagen. Når noen mangler en kabel, ser du på listen hvilken som er borte i stedet for å lete i en kasse.

Etter tegningen og listen kommer merkingen. Hver kabel får en lapp i begge ender med samme nummer som på planen. Det tar et kvarter første gang og sparer minst en time hver gang noe skal kobles om, fordi ingen trenger å følge en kabel fra stikkontakt til utstyr med fingrene.

Jeg anbefaler deltakerne å bruke samme farge på lappene som på tegningen. Rød lapp på strømkabelen, blå på lydkabelen, grønn på videokabelen. Da kan en ny kollega som aldri har sett rommet, koble opp studioet ved å følge planen på veggen.

Kurset viser også hvordan du oppbevarer kablene mellom bruk, rullet på en måte som ikke knekker dem, og hengt eller lagt i merkede bokser. Det er en liten ting, men den påvirker hvor lenge kablene varer.

• Samme nummer i begge ender av kabelen
• Samme farge på lapp og tegning

Når modulen er ferdig, har deltakeren en kabelplan for sitt eget rom, en utstyrsliste og et system for merking. Det er ikke et ferdig studio, men et underlag som gjør resten av arbeidet roligere, uansett om du bygger selv eller bestiller hjelp fra andre.

Det er også en realistisk målsetting. Vi lover ikke at planen blir perfekt første gang. Det rom du tegner for, endrer seg, og planen skal endres med det. Poenget er at du vet hvorfor hver kabel ligger der den ligger, og kan flytte den uten å gjette.

Neste gang du går inn i rommet ditt, prøv å se det som en tegning med linjer. Hvor ville du lagt strømmen, og hvor går folk? Svarene sier mye om hva som bør planlegges først.