Slik bygger vi en bakgrunn som tåler kamera, steg for steg

Når en deltaker kommer med et bilde av en bakgrunn de liker, er det første jeg spør om hvor kameraet skal stå og hvor stort rommet er. En fin vegg kan se helt annerledes ut sett gjennom en linse enn med det blotte øyet. Derfor måler vi først avstanden mellom stol og vegg, og avstanden fra kamera til gjest.

Deretter tegner vi en enkel skisse der veggen, døren og vinduene er med. Vinduer bak personen gir motlys og skjuler ansiktet, så de blir ofte det første vi må dekke eller flytte på. Jeg ber deltakerne ta med mobilbilder fra kameraposisjonen, slik at vi ser det samme bildet som seerne får.

Først når romforholdene er på plass, snakker vi om farger og materialer. Det sparer mye tid, for mange bakgrunner må velges om fordi rommet ikke gir plass til dem.

• Mål avstand fra gjest til vegg
• Ta bilder fra kameraets plassering
• Merk vinduer og dører på skissen

En vanlig feil er å sette stolen helt inntil veggen. Bildet blir flatt, og skygger fra lyset faller rett bak ansiktet. Vi flytter gjerne stolen en til to meter foran bakgrunnen når rommet tillater det, slik at bakgrunnen blir litt uskarp og personen står fram.

I små rom er det ikke alltid mulig. Da jobber vi med lag i selve bakgrunnen: en hylle med noen få gjenstander, en plante på siden, en vegg med tydelig struktur. Lagene gir øyet noe å hvile på uten å konkurrere med den som snakker.

Jeg viser deltakerne at tre eller fire ting i bakgrunnen ofte er nok. Fyller du hylla til randen, begynner seeren å lese bokryggene i stedet for å høre på gjesten.

• Stol en til to meter fra veggen når det går
• Bruk lag: hylle, plante, strukturert vegg
• Hold antall gjenstander lavt

Blanke flater er vanskelige. Glass, lakkert tre og metall fanger lysflekker som flytter seg når personen beveger seg. Vi velger heller matte overflater: malt vegg, ubehandlet tre, tekstil og filt. De tar imot lyset jevnt og gir et varmt bilde.

Mønster er det neste punktet. Smale striper og små ruter kan gi flimmer i bildet, og det ser vi først på skjermen, ikke i rommet. Vi tester derfor alltid et stoff foran kamera før noen kjøper en hel rull. Ta gjerne med en prøvebit på kurset.

Tekstil og filt hjelper også lyden. En bakgrunn av myke materialer demper etterklang bak personen, og det er en gevinst som mange ikke har tenkt på da de valgte veggen.

• Matte flater gir jevnt lys
• Test mønstre foran kamera først
• Myke materialer hjelper også lyden

Bedriftsfargen er sjelden den beste bakgrunnsfargen i full styrke. En sterk blå eller rød vegg farger av på ansiktet og trekker blikket bort fra den som snakker. Vi bruker heller merkefargen dempet, som en dyp, støvet tone på veggen, og lar skarpere detaljer komme i små flater.

Hudtoner er et annet hensyn. En grønnaktig vegg kan gjøre blekt hudfarge sykelig, mens varme jordtoner ofte kler de fleste. Vi ser alltid på gjestene som faktisk skal sitte der, ikke på en tenkt modell.

Til slutt sjekker vi at fargen holder seg når lyset endres. Mange kontorrom har lysstoffrør som farger veggen grønnlig. Da er det nødvendig å justere lyssettingen, ikke malingen.

• Bruk merkefargen dempet på store flater
• Tenk på hudtonene til de som skal sitte der
• Sjekk fargen under studiolyset

Nesten alle deltakere gjør det samme: de tar et testopptak, ser på det og oppdager noe de ikke så i rommet. Ofte er det en lampe som står rett bak hodet, en dørkarm som skjærer gjennom bildet eller en plakat som gir refleks. Dette er normalt, og det er en del av arbeidet.

Vi legger derfor alltid inn tid til en runde med justering. Flytt stolen litt, vri bakgrunnen, fjern en gjenstand. Små endringer gjør ofte mer enn å bytte hele konseptet.

Jeg ber deltakerne notere hva som ble endret og hvorfor. Notatet blir en enkel oppskrift de kan bruke når studioet skal settes opp igjen etter at rommet har vært brukt til noe annet.

• Sjekk hva som står rett bak hodet
• Se etter refleks fra bilder og glass
• Skriv ned endringene etter testopptaket

Du trenger ikke et stort budsjett for å komme i gang. Velg en vegg uten vindu bak stolen, mål opp avstandene og lag en skisse. Sett opp en midlertidig bakgrunn med et stoff eller et par hyller, og ta et testopptak fra kameraets plassering.

Se opptaket på en vanlig skjerm, helst også på en telefon, siden mange seere ser på liten skjerm. Spør en kollega om hva blikket går til først. Hvis svaret er bakgrunnen og ikke personen, er det noe som må dempes.

Når bildet fungerer, tar du et referansebilde og markerer plasseringen på gulvet med teip. Da kan hvem som helst bygge settet likt neste gang, uten at du må være til stede.

• Velg vegg uten vindu bak stolen
• Se opptaket på både pc og telefon
• Marker gulvplasseringen med teip