showlandix
BloggLysplassering

Slik plasserer du nøkkellys, fyllys og kantlys i et lite studio

Henrik Solberg

5 min lesetid

En praktisk gjennomgang av rekkefølgen jeg bruker når jeg setter lys i et vanlig kontorrom: først nøkkellyset, så fyllet, så kanten, med mål og avstander du kan prøve selv.

Slik plasserer du nøkkellys, fyllys og kantlys i et lite studio

Start med rommet, ikke med lampene

Før jeg rører et lysstativ, måler jeg rommet og finner ut hvor kameraet skal stå. Lyset plasseres alltid i forhold til kameraet og personen i stolen, aldri i forhold til hvor det tilfeldigvis er en stikkontakt. I et lite rom på tolv til femten kvadratmeter har du ofte bare to eller tre brukbare posisjoner, og det gjør valget enklere enn mange tror.

Sjekk også takhøyden og hva som finnes av vinduer. Dagslys fra siden kan være en fin hjelp, men det skifter gjennom dagen og gjør at samme intervju ser ulikt ut klokka ti og klokka tre. Mange velger derfor å blende av vinduet og styre alt selv, slik at bildet ser likt ut hver gang du spiller inn.

Tegn gjerne en enkel skisse fra oven med kamera, stol og vegger. Sett inn lysene som sirkler med piler som viser retningen. Skissen tar ti minutter og sparer deg for en time med flytting av stativer på gulvet.

  • Mål rommet og tegn en skisse fra oven
  • Bestem kameraposisjon før lysposisjon
  • Blend av vinduer hvis du skal spille inn ofte

Nøkkellyset: ett lys som gjør jobben

Nøkkellyset er hovedlyset, og det setter tonen for hele bildet. Plasser det rundt førti–femti grader til siden for kameraretningen og litt over øyehøyde, slik at lyset faller svakt nedover ansiktet. En stor, myk lyskilde som en softbox gir pene overganger, og jo nærmere personen den står, jo mykere blir skyggene.

En vanlig feil er å sette nøkkellyset rett bak kameraet. Da blir ansiktet flatt, og brillebærere får skarpe refleksjoner. Flytt lyset til siden, og se på nesen og haken: en liten skygge under nesen mot motsatt kinn er et godt tegn.

Pass på at lyset ikke blender den som sitter. Ta en kort prøve med en kollega i stolen, og spør hvordan det kjennes. Ubehag i øynene kommer fram i bildet som anspent blikk, og det merkes på hele samtalen.

  • Rundt 45 grader til siden og litt over øyehøyde
  • Så stor og så nær som rommet tillater
  • Test med en kollega i stolen før opptak

Fyllys: løft skyggene uten å fjerne formen

Fyllyset lysner opp skyggesiden som nøkkellyset etterlater. Det plasseres på motsatt side av kameraet og skal være klart svakere enn nøkkelen, gjerne halvparten så sterkt. Er forskjellen for liten, mister ansiktet dybde og alt ser ut som et passfoto.

I små rom trenger du ikke en egen lampe. En hvit tavle, et stykke skumplate eller en lys vegg fungerer som reflektor og gir et mykt, naturlig fyll. Jeg har sett mange oppsett bli bedre av at man tok bort en lampe og satte opp en hvit flate i stedet.

Juster etter innholdet. En alvorlig samtale tåler dypere skygger, mens en uformell presentasjon trives med jevnere lys. Bestem hva opptaket skal føles som, og still fyllet deretter, ikke etter en fast regel.

  • Halvparten så sterkt som nøkkellyset som utgangspunkt
  • Hvit skumplate eller lys vegg kan erstatte en lampe
  • Mer fyll for lett tone, mindre for alvorlig tone

Kantlys: skille personen fra bakgrunnen

Kantlyset står bak og litt til siden for personen og gir en tynn lysende linje langs skulder og hår. Det løfter personen ut fra bakgrunnen, særlig når veggen er mørk eller i en dempet farge. Uten det kan jakke og vegg flyte sammen til én flate.

I et lite rom er plassen bak stolen ofte trang. Bruk en kompakt lampe på et høyt stativ eller en bom, og sørg for at den er utenfor kamerabildet. Hold styrken lav, for et for kraftig kantlys får hår til å se ut som det lyser fra innsiden.

Pass på at lyset ikke treffer kameraobjektivet direkte, for det gir blenderefleks og et slørete bilde. Skjerm gjerne med en liten flagg av svart kartong, og sjekk bildet på skjermen fra stolens synsvinkel.

  • Bak og litt til siden, utenfor kamerabildet
  • Lav styrke, ellers blir det overdrevet
  • Skjerm objektivet mot direkte lys

Fargetemperatur og strøm: det kjedelige som ødelegger

Bruk lamper med samme fargetemperatur, ellers får ansiktet en side som ser gul ut og en som ser blå ut. Velg for eksempel alle lys på rundt femtiseks hundre kelvin og slå av romlyset i taket, som ofte trekker mot et annet fargeskjær.

Regn på strømmen. Flere lamper på samme forlengerkabel og samme sikring kan gi utfall midt i et opptak. Fordel lampene på ulike kurser hvis du kan, og legg kablene langs veggen med gaffateip, slik at ingen snubler. Det henger tett sammen med kabelplanen din.

Sett lysene på en bryter eller et strømskinne du kan slå av samlet. Da blir oppstarten lik hver gang, og den som ikke er teknisk, trenger bare å trykke på én knapp før opptaket.

  • Samme fargetemperatur på alle lamper
  • Slå av taklyset under opptak
  • Fordel belastningen og teip ned kabler

Et oppsett du kan prøve i et lite rom

Sett stolen cirka to meter fra bakveggen. Plasser kameraet to og en halv meter foran stolen. Sett nøkkellyset rundt en meter og tjue til siden for kameraet, i høyde med hodet pluss en halv meter. Sett en hvit skumplate på motsatt side for fyll, og et lite kantlys bak til siden.

Ta ett bilde per endring, ikke flere om gangen. Slå på nøkkelen, så fyllet, så kanten. Du ser nøyaktig hva hvert lys bidrar med, og du oppdager raskt hvis noe gjør bildet verre.

Skriv ned avstander og høyder på en lapp og fest den på veggen. Neste gang noen i bedriften skal spille inn, kan de gjenskape oppsettet på ti minutter uten å huske noe.

God lysplassering handler om rekkefølge og tålmodighet: nøkkel først, så fyll, så kant, med ett lys om gangen og en skisse som husker hva du gjorde. Et lite rom setter grenser, men det gjør også valgene færre. Prøv oppsettet med en kollega, juster litt og skriv ned målene, så har bedriften et lys som fungerer hver gang kameraet går.