Slik tilpasser du en eksempelplan for intervju til eget rom

Når deltakerne på kurset får utdelt en eksempelplan for intervju, vil mange gå rett til å flytte stoler og kamera på papiret. Jeg ber dem vente. Det første du gjør, er å måle rommet du har: lengde, bredde, takhøyde, og hvor dører, vinduer og stikkontakter sitter. Skriv målene inn på en enkel skisse i samme målestokk som eksempelplanen, helst en centimeter på papiret for en halv meter i rommet.

Først da legger du eksempelplanen ved siden av og ser hva som skiller. Eksempelplanene våre er tydelig merket med mål og forklaringer, nettopp for at du skal kunne sammenligne. Ofte er rommet ditt smalere enn tegningen, eller vinduet havner midt i bildet. Det er helt normalt, og det er der selve tilpasningen begynner.

Ta også et par bilder av rommet fra dørstedet og fra stedet der kameraet kommer til å stå. Bildene hjelper deg å huske ting skissen ikke viser, som en radiator under vinduet eller en lyskontakt som havner i bakgrunnen.

• Mål lengde, bredde og takhøyde
• Merk dører, vinduer og stikkontakter
• Tegn skissen i samme målestokk som eksempelplanen
• Ta bilder fra dørstedet og kameraplassen

Et intervju trenger overraskende lite plass, men det trenger riktig plass. Eksempelplanen viser to stoler i en lett vinkel mot hverandre, med kameraet bak intervjuerens skulder. Når du overfører dette til eget rom, leter du først etter den veggen som gir best bakgrunn og minst forstyrrelse. En blank vegg uten vindu bak gjesten er ofte bedre enn en pen vegg med dagslys bak hodet.

Tenk deretter på hvor langt det er fra gjesten til bakgrunnen. Med bare en meter bak ryggen blir skygger harde og rommet flatt. Prøv å få minst halvannen til to meter hvis rommet tillater det, og flytt heller hele oppsettet mot midten av rommet enn å presse stolene inn mot veggen.

Er rommet lite, kan du snu oppsettet i diagonalen. Da får du lengre avstand mellom kamera og gjest uten at du trenger flere kvadratmeter, og blikkretningen blir mer naturlig.

I eksempelplanen står stolene med omtrent en til halvannen meter mellom seg. Det fungerer fordi samtalen da føles som en vanlig prat, ikke et avhør. Når du justerer for rommet ditt, bør du holde deg i dette området selv om du må rykke stolene litt. Går du under en meter, blir det trangt i bildet. Går du over to meter, må begge heve stemmen og miste kontakten.

Sjekk sittehøyden også. Hvis intervjueren sitter lavere enn gjesten, ser kameraet ned på den ene og opp på den andre. Bruk like stoler, eller legg en pute under den som sitter for lavt. Armlene bør ikke stå i veien for mikrofonen, og stolene bør ikke kunne rotere fritt, for da vrir folk seg ut av bildet uten å merke det.

Merk gulvet med små biter malertape der stolene står, slik at oppsettet kan gjenskapes fra gang til gang. Det sparer mye tid ved neste opptak.

• Hold en til halvannen meter mellom stolene
• Bruk like høye sitteflater
• Unngå stoler som snurrer
• Merk stolposisjonene med tape

Kameraet i eksempelplanen står litt til siden for intervjueren og peker mot gjesten i en svak vinkel. Gjesten ser da på intervjueren, ikke inn i linsen, men nær nok til at blikket oppleves som rettet mot seeren. Når du flytter dette til eget rom, ser du først på hvor mye plass du har bak intervjueren. Står kameraet for nært, blir bildet vidvinkelaktig og ansiktet forvrengt.

Prøv deg frem ved å la en kollega sitte som gjest og se gjennom søkeren. Flytt kameraet i små steg, ti til tjue centimeter om gangen, og se hva som skjer med bakgrunnen. Ofte løser en liten forskyvning problemet med at en stikkontakt eller et skilt dukker opp i kanten av bildet.

Husk også at kameraet bør stå i øyehøyde med gjesten eller svært lite over. Et stativ som står for høyt, gir et nedlatende bilde som få liker å bli filmet i.

Eksempelplanen viser også hvor lys og kabler går, og her kreves ofte mest tilpasning. Se på stikkontaktene i skissen din og tegn inn hvordan strøm, lyd og video skal gå fra utstyret til kontaktene uten å krysse gulvet der folk går. Kan du ikke unngå en kryssing, bør kabelen ligge i en kabelbro eller være teipet ned over hele strekningen.

Lyset følger samme logikk som i planen: nøkkellyset kommer fra siden foran gjesten, fyllyset fra motsatt side med lavere styrke, og et lite kantlys bak kan løsne gjesten fra bakgrunnen. I et lite rom kan du klare deg med to lamper hvis du bruker en lys vegg som refleks.

Tegn lysene inn på skissen med piler som viser retningen, og sjekk at ingen stativer står der en gjest skal gå inn eller ut.

• Tegn strømkabler fra kontakt til utstyr
• Unngå kabler på tvers av gangveier
• Planlegg nøkkellys, fyllys og eventuelt kantlys
• Sørg for at stativer ikke blokkerer døren

Når skissen er ferdig, bør du teste den i virkeligheten før du kjøper nytt utstyr eller flytter møbler. Bruk malertape på gulvet til å markere stoler, kamera og lysstativer, og sett deg i oppsettet sammen med en kollega. Ta en kort prøvesamtale på fem minutter og se på opptaket. Du oppdager raskt om avstanden er for stor, om lyset blender, eller om et speilbilde dukker opp i en glassvegg.

Ta notater underveis og oppdater skissen med de justeringene du gjorde. Den reviderte tegningen blir din egen eksempelplan, merket med mål, som kollegene dine kan bruke når de skal sette opp rommet. Dette er også det vi gjør i kurset: vi bruker eksempelplanen som utgangspunkt, ikke som fasit.

Vær ærlig mot deg selv om hva rommet kan og ikke kan. Noen rom blir aldri gode intervjurom uten større endringer, og da er det bedre å vite det før du har brukt penger.