Vanlige feil når du tilpasser en eksempelplan til eget rom
Ingrid Haugen
5 min lesetid
Eksempelplanene for intervju og panel er et godt utgangspunkt, men de feiler ofte i møte med et ekte rom. Her er feilene vi ser oftest hos kursdeltakerne, og hvordan du unngår dem.

Planen er et utgangspunkt, ikke en fasit
Den vanligste feilen jeg ser i kurset er at deltakerne kopierer en eksempelplan nesten linje for linje inn i rommet sitt. Tegningen viser et tenkt rom med rette vegger, jevn takhøyde og ingen søyler. Rommet du står i har radiator under vinduet, en dør som slår utover og kanskje en skjenk som ikke kan flyttes. Når planen møter virkeligheten, er det planen som må gi seg.
Eksempelplanene våre er merket tydelig som eksempler, og det er med vilje. De viser hvilke avstander og vinkler som pleier å fungere i intervju og panelsamtale, slik at du slipper å begynne på blankt ark. Hva du gjør med dem etterpå, er selve arbeidet. Les tegningen som en oppskrift der du må justere mengdene etter hva du har i kjøleskapet.
- Mål eget rom før du åpner planen
- Marker faste hindringer med en gang
- Behold forholdene, ikke de nøyaktige tallene
Å hoppe over målingen av rommet
Mange starter med å flytte på stoler i tegningen uten å ha målt rommet. Resultatet er en plan som ser pen ut på papir, men som ikke går opp når du bærer inn utstyret. Ta med målebånd og mål lengde, bredde og takhøyde, og noter hvor dører, vinduer, stikkontakter og radiatorer sitter. Det tar en halvtime og sparer deg for flere timer med omrigging.
Husk også at kameraet trenger avstand. En intervjuplan som ser romslig ut, kan kreve to-tre meter bak kameraet for å få begge personene i bildet med den linsen du har. Mål derfor også den plassen, ikke bare området foran bakgrunnen. Skisser gjerne med blyant på rutepapir i målestokk, slik at du kan viske ut og prøve igjen uten at det koster noe.
- Mål gulv, vegger og takhøyde
- Tegn inn dører, vinduer og stikkontakter
- Sett av plass bak kameraet
Å glemme at panel krever mer enn intervju
En intervjuplan med to stoler kan ikke bare utvides med flere stoler og kalles panel. Med tre eller fire personer endrer blikkretningene seg, og kameraene må dekke flere ansikter uten at noen sitter og ser inn i en skulder. Deltakerne i panelet må kunne se hverandre, se moderatoren og likevel være synlige for kameraet. Det betyr en svak bue i stedet for en rett rekke.
Jeg ser ofte at bordet blir for dypt, slik at gjestene lener seg bakover og havner langt fra mikrofonene. Hold bordet smalt, og la stolene stå så nær at samtalen føles naturlig. Test med fire kolleger før du bestemmer deg. Du ser raskt hvem som blir skjult og hvem som må snu hodet for langt for å svare.
- Sett panelet i en svak bue
- Hold bordet smalt
- Test med reelle personer, ikke bare med tegningen
Å tegne uten å tenke på lys og kabler
Gulvplanen er ikke ferdig før lysene og kablene er med. Et vanlig mønster er at deltakerne plasserer stoler og kamera perfekt, for så å oppdage at nøkkellyset må stå akkurat der gjesten skal gå inn. Tegn inn lysstativene med en gang, og la dem ha en reell fotavtrykk-størrelse. Et stativ tar mer plass enn en strek på papiret antyder.
Kabelene kommer ofte sist, og da ender de på tvers av gulvet. Tegn strøm, lyd og video som egne ruter langs vegg og under bord, og sjekk at ingen kryssinger skjer der folk går. Rydd bort snublefeller allerede på tegningen. Det er langt enklere å flytte en strek enn å teipe ned en kabel mens gjestene står og venter.
- Tegn lysstativene i faktisk størrelse
- Legg strøm og lyd i hver sin rute
- Hold gangveier fri for kabler
Å ignorere lyden i rommet
Plassering som ser perfekt ut for kamera, kan være uheldig for lyd. Står panelet midt i et tomt rom med harde flater rundt, får du etterklang som ingen mikrofon redder. Ta hensyn til hvor veggene er, hvor teppet ligger og hvor du kan henge absorbenter, allerede når du tegner planen. Flytt gjerne hele settet noen meter mot en vegg med gardiner eller bokhyller.
Mikrofonene må også inn i tegningen. Merk av hvor de henger eller står, og hvor langt de er fra munnen på hver person. En enkel test er å klappe i hendene der du skal sitte og lytte etter ekko. Det koster ingenting og forteller mer enn mange timer med tegning.
- Klapp i hendene for å høre etterklang
- Plasser settet bort fra tomme, harde flater
- Tegn inn mikrofoner og avstander
Å bygge alt før du har prøvd planen
Den siste feilen er å investere i bakgrunn, møbler og utstyr før planen er testet i rommet. Teip planen opp på gulvet med maskeringsteip, sett inn stoler og la en kollega sitte modell. Se gjennom kameraet, og juster. Vi gjør dette i kurset fordi det avslører problemer som ingen tegning viser, som en lampe i bildekanten eller en gjest som sitter for lavt.
Gi planen to omganger. Første gang for å finne det som ikke fungerer, andre gang for å bekrefte at endringene hjalp. Når du er fornøyd, tar du bilde av oppsettet og noterer målene på tegningen, så det blir enkelt å bygge det opp igjen etter at rommet har vært brukt til noe annet.
- Teip planen opp på gulvet først
- La en kollega sitte modell
- Fotografer og noter målene når det fungerer
En eksempelplan sparer deg for mye arbeid, men bare hvis du behandler den som et startpunkt. Mål rommet, test med ekte mennesker, ta med lys, kabler og lyd i tegningen, og prøv planen med teip før du kjøper noe. Gjør du det, ender du opp med et oppsett som passer akkurat ditt rom, og som du faktisk kan bruke i hverdagen.
Les også
Slik tilpasser du en eksempelplan for intervju til eget rom
En praktisk gjennomgang av hvordan du tar en ferdig merket tegning for intervju og gjør den om til en plan som passer målene, veggene og stikkontaktene i rommet du faktisk har.
Hva betyr «blikkretning» og «180-gradersregelen» når to personer snakker?
En vanlig regel fra filmbransjen forklart uten fagsnakk: hvorfor programleder og gjest må sitte på samme side av en tenkt linje, og hva du gjør i et lite rom.